Møt et av våre teammedlemmer – Ivis Bebrišs, regional salgsleder

Del dette innlegget

Vi tror at PERUZAs styrke og suksess avhenger av teamet vårt. Derfor ønsker vi å feire de som jobber hardt og representerer bedriften vår. Og hvilken bedre måte å gjøre dette på, enn å fortelle deg mer om våre teammedlemmer. La oss begynne med vårt mest erfarne teammedlem, vår regionale salgsleder – Ivis Bebrišs. Som kollegaene hans kan fortelle, så er hans mest tydelige personlighetstrekk god humor. Selv under denne samtalen er de mer seriøse livshistoriene hans ispedd en optimistisk tilnærming til livet.

La oss begynne fra begynnelsen, fortell oss mer om deg selv – hvor er du fra og hvor tilbrakte du barndommen?

Jeg kommer fra Talsi, og jeg er genuint stolt over å være fra Kurzeme. Da jeg var to år gammel flyttet familien min til Dundaga, hvor jeg tilbrakte det meste av barndommen og skolegangen min. Dundaga har definitivt hatt en påvirkning på personligheten min – det er et fantastisk og romantisk sted, med et slott og en park, med vann og små øyer. Og vakre jenter, selvfølgelig. Dette har gjort meg til den romantiske personen jeg er i dag. Jeg tilbrakte skolegangen min i Dundaga. Det var der jeg møtte vennene mine, som faktisk har spilt en viktig rolle i mine karrièrevalg.

Hva med utdanningen din? Hvordan valgte du yrket ditt?

Etter videregående, da jeg skulle velge hvor jeg skulle studere, tenkte jeg at jeg hadde lyst til å ha på meg en hvit frakk når jeg jobbet, som en lege. Men på den tiden (1970-tallet) var det bare to industrier hvor man kunne bruke en slik uniform – medisin, og matindustrien. 

Vennene mine fra videregående, som var eldre, hadde valgt Latvia University of Life Sciences and Technologies, eller som det het på den tiden – the Academy of Agriculture i Jelgava. De studerer restaurantbransjen, som betyr alt om restauranter og barer. Og her kommer romantikken inn i bildet igjen, restaurantbransjen virket å være omringet av romantikk. Og det må jeg si, 1970-tallet var gullalderen for restauranter og kaféer. Men den endelige avgjørelsen tok jeg takket være vennene mine fra volleyball, som jeg også møtte på videregående. De jobbet på fiskernes kolkhoz ‘Banga’ i Roja, og inviterte med til å jobbe sammen med de. Og da var valget mitt tatt – jeg søkte med inn på studiet mat-teknologi. Og resten er historie, som man sier

Ivis Bebrišs med Mr.Jon Helgason fra Vignir G. Jonsson Ehf

Hvor gikk veien etter universitetet?

Jeg var ferdigutdannet sommeren 1980, og i november hadde jeg allerede begynt å jobbe på sjøen. Jeg jobbet på en båt i Østersjøen. Fiskebåtene fraktet dagens fangst til oss, så bearbeidet vi den på båten. Det var en virkelig interessant og unik opplevelse, særlig siden jeg begynte å jobbe rett etter universitetet. Jeg hadde ikke noen annen erfaring, så mye av fisken som ble fanget var ukjent for meg på det tidspunktet. Vi lærte ikke slikt på universitetet. Men, for å være ærlig så kjente ikke kollegaene mine de igjen heller. Når jeg etter alle disse årene ser tilbake på all erfaringen, med å jobbe på skip eller hos ulike bedrifter, så er det viktigste jeg har tatt med meg folk – alle kontaktene og vennene, selv om jeg har vært i den samme industrien i mer enn 40 år.

Fortell oss mer om hvordan du begynte å jobbe hos PERUZA?

Før jeg begynte å jobbe hos PERUZA, jobbet jeg i Liepāja. Der hadde jeg en stilling som produksjonssjef, og hadde ansvaret for mer enn 300 ansatte. Og som du sikkert kan se for deg, så var det en stressende og anspent tid i min karriere.  Jeg satt på kontoret mitt og tenkte på at jeg ønsket å gjøre noen forandringer i livet mitt. Så jeg begynte å tenke på PERUZA. På det tidspunktet, i 2011, var PERUZA en velkjent bedrift i vekst. Jeg introduserte med selv som en erfaren spesialist innen teknologi, og spesielt i fiskeproduksjon. Og etter to måneder flyttet jeg fra Liepāja til Rīga og begynte i stillingen som regional salgsleder. Det er selvsagt ikke mulig å sammenligne bedriften slik den var i 2011 og i dag, med tanke på veksten og utviklingen. Og jeg er genuint stolt over å ha fått oppleve og vært en del av det.

Fortell oss litt om hvordan en typisk arbeidsdag er.

Ingen dag er lik, det kan jeg i alle fall fortelle deg. Hver dag er forskjellig, fordi hver klient er forskjellig. Men det er én ting som alltid er lik – hver morgen starter med en kopp kaffe. Etter det, så handler alt om å kommunisere med klientene. Noen ganger via telefon, andre ganger via e-post. Men jeg holder meg vanligvis til den samme strategien om å ikke begynne på mange ulike arbeidsoppgaver samtidig, men heller gjøre ferdig én oppgave før jeg begynner på en ny. 

Og etter jobb? Hva er hobbyene dine?

Jeg er svært opptatt av fitness, og er et mangeårig, aktivt medlem hos “My fitness”. Jeg drar på treningssenteret minst 3 dager i uken. Det er ikke alltid så lett, for å være ærlig. Noen ganger er det vanskelig å finne motivasjonen.  Men når jeg gjør det, så er jeg alltid stolt av meg selv etterpå. Det er som en liten, personlig seier. Jeg er også glad i å sykle. Jeg er ikke så glad i å sykle i skogen eller offroad, så jeg velger heller Biķernieku-løypa. Der har jeg godt selskap, og det er en ganske grei lengde, ca. 25-30 km. På vinteren er jeg en stor fotballfan, i tillegg til fitness, selvsagt. Jeg liker å følge med på Premier League. Favorittlaget mitt er Liverpool. Og i november, når Champions League begynner, så må jeg nok si at det meste av vinteren tilbringes i fotball-atmosfæren. Nylig har jeg begynt å se på Netflix også. Ikke bare for underholdningens skyld, men for å bli litt bedre i engelsk også. Man kan si, det er lurt å kombinere hygge med nytte.

For å komme litt tilbake til jobbtemaet – fortell oss om dine stolteste øyeblikk på arbeidsplassen.

Jeg føler meg mest stolt over jobben min når klientene er fornøyde med sine valg og kjøp. Når jeg besøker fabrikken deres, og de inviterer oss inn og ønsker å fortelle oss hvor fornøyde de er med resultatet, og de har et glimt i øyet. Det er definitivt mine stolteste øyeblikk relatert til jobb. Men for å nevne de små øyeblikkene også, så er det hverdagsoppgavene og det å være med kollegaene mine. Det å jobbe i en bedrift hvor snittalderen er rundt 30 gjør at jeg føler meg yngre selv også. Og det er en fantastisk kombinasjon – min erfaring med den unge energien.

Før vi avslutter – er det noe du ønsker for teamet ditt?

Måtte dere alltid ha god helse og glede i livet! Måtte det alltid være en glede å komme på jobb på morgenen, og en glede å dra hjem på ettermiddagen! Og for å sitere mottoet til mitt favoritt-team – Aldri gi opp!

Om du er interessert i å lære mer om hvordan PERUZA kan hjelpe deg med å automatisere produksjonsprosessen, så kan du gjerne sende oss en e-post på info@peruza.com, så tar vi gladelig en prat om mulighetene for et samarbeid for å øke din bedrifts produktivitet, uavhengig av når på året du tar kontakt!

Få din gratis produktkatalog nå!

Registrer deg for å motta vårt nyhetsbrev om de nyeste prosjektene og mye mer, og få produktkatalogen vår i innboksen din umiddelbart!

Vi tar personvern på alvor, og vil kun benytte opplysningene du sender inn som beskrevet i våre Personvernerklæring.

Mer å Utforske

Få din gratis produktkatalog nå!

Registrer deg for å motta vårt nyhetsbrev om de siste prosjektene og mye mer, og få umiddelbar tilgang til hele vår utfyllende produktkatalog som inneholder detaljert informasjon om alle våre grunnleggende produkter og løsninger! 

Vi tar personvern på alvor, og vil bare sende deg nyhetsbrev nå og da vedrørende bedriften vår, våre nyeste prosjekter, og lignende. Du kan melde deg av når som helst.

Få din gratis produktkatalog nå!

Registrer deg for å motta vårt nyhetsbrev om de siste prosjektene og mye mer, og få umiddelbar tilgang til hele vår utfyllende produktkatalog som inneholder detaljert informasjon om alle våre grunnleggende produkter og løsninger! 

Vi tar personvern på alvor, og vil bare sende deg nyhetsbrev nå og da vedrørende bedriften vår, våre nyeste prosjekter, og lignende. Du kan melde deg av når som helst.

For å kunne gi deg en bedre service, bruker nettsiden vår informasjonskapsler. Les mer i våre Personvernerklæring